Hvor god bloggen din er, hvor bra tjenester du tilbyr eller hvor konkurransedyktige produkter du selger, betyr ingenting om ikke målgruppen din finner innholdet ditt. God SEO er avgjørende for å være synlig på nettet i dag. Her er 9 god råd som garantert vil øke synligheten din.
Finn rette nøkkelord Nøkkelord-research er essensielt for en vellykket SEO-strategi. Bruk verktøy som Google Keyword Planner for å finne relevante søkeord og søkevolum. Identifiser hvilke søkeord målgruppen din bruker og implementer dem strategisk i innholdet ditt.
Optimaliser nettstedets struktur En klar og logisk nettstedstruktur er avgjørende for søkemotorer og brukervennlighet. Organiser innholdet i kategorier og underkategorier. Bruk enkle og beskrivende URL-strukturer som gir mening for både mennesker og søkemotorer.
Skap unikt og relevant innhold Godt innhold er hjørnesteinen i enhver SEO-strategi. Lag unikt, informativt og relevant innhold som appellerer til målgruppen din. Skriv engasjerende artikler og produktbeskrivelser, men husk å unngå overdreven bruk av nøkkelord. Prioriter lesernes behov og skriv for dem først.
Optimaliser metatagger Metatagger som tittel, meta-beskrivelse og overskrifter spiller fortsatt en viktig rolle i SEO. Sørg for at de inneholder relevante nøkkelord og gir en klar beskrivelse av innholdet på siden. Dette gjør det lettere for søkemotorer og potensielle besøkende å forstå hva siden handler om.
Bygg relevante tilbakekoblinger Tilbakekoblinger, eller backlinks, er en viktig faktor for rangering i søkemotorene. Jobb med å skaffe kvalitetslenker fra relevante og anerkjente nettsteder. Dette kan oppnås ved å lage engasjerende innhold som folk ønsker å dele, samarbeide med bransjepartnere eller delta i gjesteblogging.
Optimaliser for mobilsøk Med stadig flere mennesker som bruker mobilenheter til å søke, er det avgjørende å ha et nettsted som er optimalisert for mobilbrukere. Sørg for at nettstedet ditt er responsivt og raskt å laste. En brukervennlig mobilopplevelse bidrar til bedre rangering i søkemotorene.
Bruk strukturerte data Ved å legge til strukturerte data på nettstedet ditt ved hjelp av Schema.org-markup, kan du hjelpe søkemotorer med å forstå og presentere innholdet ditt på en mer meningsfull måte i søkeresultatene. Strukturerte data gir ytterligere informasjon om elementer som produkter, anmeldelser, arrangementer eller FAQ-seksjoner. Dette kan føre til rikere søkeresultater, som stjernerangeringer, priser eller andre nyttige opplysninger som vises ved siden av nettstedsbeskrivelsen i søkeresultatene.
Overvåk og analyser For å optimalisere SEO-tiltakene dine er det viktig å overvåke og analysere resultatene. Bruk SEO-verktøy som Google Analytics og Google Search Console for å få innsikt i trafikk, søkeordytelse og nettstedsindeksering. Analyser dataene regelmessig for å identifisere muligheter for forbedring og optimalisering.
Hold deg oppdatert SEO er et dynamisk felt som stadig utvikler seg. Hold deg oppdatert med de siste trender, algoritme-oppdateringer og anbefalt praksis innen SEO. Følg anerkjente SEO-blogger og Youtube-kanaler for å holde deg oppdatert. Ved å være informert om endringer kan du tilpasse strategien din og sikre at nettstedet ditt forblir synlig og konkurransedyktig i søkemotorresultatene.
Søkemotoroptimalisering er avgjørende for å markedsføre produktene eller tjenestene dine online. Ved å følge disse ni SEO-rådene kan du forbedre nettstedets synlighet, tiltrekke deg organisk trafikk og øke sjansene for å nå flere i målgruppen din. Husk å kontinuerlig evaluere og optimalisere SEO-strategien din basert på analyser og endringer i søkemotoralgoritmer. Ved å ha en solid SEO-fundament, vil nettstedet ditt være godt rustet for å konkurrere og lykkes i det digitale landskapet.
Skriftspråket som kommunikasjonsmedium er i endring. Det samme er vår oppmerksomhetshorisont. Med kunnskap og enkle grep kan du nå gjennom med ditt budskap.
Skriftspråket som meningsbærer er i utgangspunktet et nøytralt medium. Ord har ikke følelser og setningskonstruksjoner må følge etablerte normer. Likevel er det ord vi brukte før som er forbudte i dag og vi leser inn meninger i tekster som ikke er der.
Hvordan vi bruker språket i digital kommunikasjon, er et viktig, men ofte oversett temaområde. Dette er sant enten det utarbeides kommunikasjonsstrategier for store foretak eller vi bare sender en melding til barna våre.
Nye koder
Vi kommuniserer mer tekstlig nå enn før og tekstene blir stadig kortere. Språket vårt er i utgangspunktet lite egnet for slik kort kommunikasjon. Språklige koder, spesialtegn og emojis har derfor på kort tid blitt utviklet for å gi mening til stadig kortere meldinger.
Kodene er innfløkte og strenge. Blant noen unge kan et punktum etter en kort melding tolkes som et tegn på irritasjon og aggressivitet. Meldinger med innslag av dialekt tolkes derimot inkluderende og gruppeforsterkende.
Emojier på fremmarsj 🤩
Emojier brukes stadig mer og i sammenhenger som var utenkelig for bare kort tid siden. Emojier brukes gjerne når noe negativt skal formidles eller når noe er vanskelig å uttrykke.
Emojier er et «språk» som er sterkt kodet. Hvilken emoji som betyr hva endrer seg fra år til år og variere mellom forskjellige grupper og demografier. Det å trå feil i disse kodene avslører utenforskap og mangel på kunnskap. Meldinger med emojier fra mor er vel et eksempel mange kjenner seg igjen i.
Melding fra mor. Mildt eksempel på «feil» bruk av emojier. Budskapet oppfattes likevel på grunn av mottakerens kjennskap til avsender (mor) og konteksten (nytt medium for mor).
Følgene av den økende bruken av emojier ser vi når journalister i dag bruker hjerte- og gråteansikt-emojier i kondolanseartikler.
Skillene mellom formell og uformell tone, samt idéen om språkets nøytralitet er dermed død – i alle fall i redaksjonen til Dagbladet.
Dagbladet velger å hylle Toralv Maurstad med emojier ved hans død.
Robotenekommer! 🤖
NRK begår den motsatte tabben og behandler språket som en nøytral datastrøm. Dette er i alle fall en mulig konklusjon om man hører på Inger. «Inger» er NRKs automatiske oppleserstemme. Med samme passiv-aggressive, metallisk robotstemme snakker hun om alt fra naturkatastrofer til bryllupsfeiringer. Alle følelser, diksjon, pauser og innlevelse til den hun oversetter fjernes effektivt og brutalt.
Norsken, dansken og svensken er et talkshow på NRK P2 ledet av Hilde Sandvik sammen med en dansk og en svensk programleder. Her får ikke «Inger» være med – heldigvis.
Inger kan alle verdens språk og simultanoversetter daglig engelsk, fransk, ukrainsk og svensk – særlig på radiokanalen NRK nyheter. Særlig det å oversette skandinaviske språk hadde for få år siden blitt sett som et grovt overtramp, men Nordisk råd, som jobber med å øke språklig kjennskap mellom spesielt de skandinaviske språkene, har tydeligvis sovet i timen.
Enkle prinsipper for god språklig kommunikasjon
Når man planlegger en tekst må man alltid vurdere de tre hovedaspektene for kommunikasjonen: avsender, mottaker og kontekst («kontekst» er tiden vi skriver i, mediumet vi velger, etc.).
En klassisk tabbe i kommunikasjonen er å bruke feil emoji (tekstmelding fra mamma?) eller feil tone of voice. Paradoksalt nok er dette noe man ofte ser i kommunikasjon der man tydelig har forstått mottaker og kontekst, men misforstått avsender/mottakerforholdet.
Konteksten en tekst skrives i påvirker tekstens form og innhold, men kan være vanskelig å dekode for mottakeren.
Teksten skal alltid gjenspeile dette forholdet. Kommunikasjonen bør gjenspeile at avsenderen har et høyere autoritetsnivå enn motatkeren. Vi er flokkdyr og vi tar helst i mot beskjeder ovenfra, ikke lateralt eller fra lavere autoriteter enn oss selv.
Ikke prøv å være kul
Et vanlig eksempel på feil bruk av avsender/mottaker-forholdet er reklametekster som prøver å snakke mottakerens språk, men som flopper og blir avfeid som falskt og banalt. Det beste er å være tro mot sin posisjon, men bruke innslag av mottakerens koder for å vise respekt og forståelse.
Ikke prøv å være kul dersom du ikke er det. Fallhøyden er stor dersom du blir avslørt. Ærlighet og autoritet fungerer bedre.
Skriv for dem som ikke leser
Dette er det store paradokset i dag. Samtidig som vi kommuniserer stadig mer med tekst, leser vi mindre. I alle fall gjelder dette for lengre tekster. Når leste du sist en bok?
Oppmerksomhetshorisonten vår (attention span) blir stadig snevrere. Skal du få gjennom et poeng eller formidle en idé, gjør det allerede i overskriften og ingressen. Resten av teksten kan du bruke til å utdype, men den blir sjelden lest i sin helhet.
I dag liker vi hoppe ut og inn av tekster og lese det som ser interessant ut. Bruk derfor mange overskrifter, utdrag og bilder i teksten for å skape flere innganger og et mer spennende tekstbilde.
Ytringsfriheten er under stadig press og ikke-eksisterende i våre viktigste kommunikasjonskanaler. Hvordan havnet vi i denne situasjonen og hvordan påvirker det demokratiets utvikling? Vi tar deg med på en historisk reise for å lære deg mer.
Pizza-lobbyister
Første gang vi så hvilken enorm påvirkningskraft som lå i sosiale medier, var nok for mange da en facebook-gruppe fikk nok oppmerksomhet til å få Grandiosa til å lansere en pizza uten paprika. For Grandiosa sin eier Stabburet var dette bare gøy. De fikk positiv omtale og mye oppmerksomhet i en kampanje utviklet og lansert av kundene selv – ikke et dyrt reklamebyrå.
Dette er ett av mange eksempler på virale trender vi så mye av i de sosiale medienes uskyldige barndom. Brukerne styrte innholdet og bestemte hvilke saker som skulle få mest oppmerksomhet.
Orkla bøyde seg for «folkekravet» og lanserte en pizza uten paprika i 2009 og fikk mye positiv oppmerksomhet i mediebildet. Den «ferdigplukkede» pizzaen ble kun produsert i et begrenset opplag. Foto: Stabburet.
Facebook-siden for paprikafri Grandiosa har ikke veldig mange følgere. Likevel greide de å sette sin sak på dagsorden og skape så mye oppmerksomhet rundt saken sin at den nærmest fremstod som et folkekrav.
Algoritmene kommer
Facebook så denne utilsiktede effekten slike brukerstyrte sider og grupper hadde og engasjementet det skapte, og ville ha mer. Dette gjorde de ved å la en algoritme være med å bestemme hva du fikk i innholdsstrømmen din, ikke bare innhold du fulgte eller likte, slik det var tidligere.
https://www.youtube.com/embed/jofNR_WkoCE?feature=oembed&enablejsapi=1&origin=https://www.dinamo.no«Gangnam style» (sett 4,4 milliarder ganger!) og Ylvis sin «What does the fox say» (1,1 milliarder visninger!) er eksempler på utilsiktede virale hit-er som ble verdensomspennende.
Effekten var umiddelbar. Virale trender ble flere og vokste seg større, men nå var de ikke like tilfeldige og folkestyrte.
Sosiale medier har en enkel forretningsmodell: Hold bruker engasjert på en lukket plattform slik at de effektivt kan eksponeres for reklame.
For noen av mediene er det innholdet som representerer den største verdien for folk (f.eks. Youtube og Instagram), mens for andre er det brukernes deling og diskusjon (Facebook og Twitter).
Dette er en av grunnene til at diskusjonsklimaet er mye hardere på Facebook enn Youtube. Mens algoritmene til Youtube prøver å servere deg innhold du vil like, vil Facebook sine algoritmer i større grad servere deg innhold som engasjerer og provoserer deg.
«Planking» var en langvarig trend som ikke hadde annen mening en det å være en trend.
Provokasjon engasjerer
Facebook så at det innholdet som skapte mest engasjement var det som provoserte og irriterte. Algoritmene ble derfor justert for å favorisere dette. Ved å «eie» engasjementet og de virale trendene kan Facebook og andre sosiale medier nå selge dette til markedsførere for annonseplassering.
Tiden vi hver dag har til rådighet for å konsumere nyheter er begrenset. Da sosiale medier spiste stadig mer av denne tiden, flyttet nyhetene inn på de sosiale mediene. Disse må også gjennom et algoritme-filter før de når leseren. Mediene spisset derfor sitt innhold for å nå gjennom og lyktes til en viss grad. Problemet var at some-kanalene stakk av med de fleste annonsekronene.
«Den nye teknologien gjør oss stadig mer introverte og assosiale». Foto: Norsk folkemuseum.
Avisene prøvde derfor å kontre med åpenbar klikkbait-fisking på egne nettsteder. Det fungerte en stund, og mange medier (ja, vi tenker på deg, Dagbladet.no) gjør det fremdeles med blandet hell. Et problem med dette var at de fremmedgjorde de mest lojale kundene sine: De som faktisk likte å lese nyheter.
De sosiale mediene så også hvilket ansvar som ble lempet ned på deres skuldre: Ikke bare var de blitt den viktigste nyhetskanalen for mange mennesker; de var også blitt et diskusjonsforum for alt fra utveksling av kakeoppskrifter til initiering av store politiske endringer.
De sosiale mediene har gjort oss mer selvsentrerte og belønningssøkende: To jenter i førsteklasse på Nesodden skole tar selfie med en stein. Foto: Siri Johanne Aule Lundgreen.
Etter press fra myndighetene og andre meningsformende stemmer, særlig i USA, ble det etter hvert lagt ytringsbegrensninger på de sosiale medienes innhold.
Ytringsfrihetens død
For sterkt provoserende innhold (brystvorter, for eksempel), rettighetsbelagt innhold, falske nyheter og hatefulle ytringer ble forbudt. Selve sensurjobben ble outsourcet til firmaer bemannet av unge mennesker uten relevant bakgrunn eller utdanning. Deres sensur er endelig og nærmest umulig å anke.
Det er nå ingen reell ytringsfrihet på noen sosiale medier og det finnes heller ingen ombudsmann du kan klage til dersom du føler deg overkjørt eller feil behandlet.
Reglene for ytringer er også i stadig økende grad gjenstand for tilfeldig politisk styring. Donald Trump ble kastet ut av Twitter, mens andre aktører med like usant innhold får raljere i vei.
Twitter og Facebook likte rett og slett ikke «the Donald» lenger og viste ham ut. Han ble rett og slett for kontroversiell.
Hat som politisk korrekt ytring
Det mest oppsiktsvekkende er vel likevel at Meta, eieren av Facebook og Instagram, nå har gjenåpnet for hatefulle ytringer, så lenge de er rettet mot russiske personer eller selskaper. Loven er med andre ord ikke helt lik for alle.
Skremmende nok virker det også som politiet har kommet til denne konklusjonen. Om de er påvirket av Mark Zuckerberg er vanskelig å spekulere i.
Hvordan bør vi så forholde oss til disse selvkontrollerte mediene? Skal vi ytre oss i dette begrensede handlingsrommet? Skal vi plassere annonsene våre der selv om de kan havne på en side med svært kontroversielt innhold vi ikke vil asossieres med?
Ukraina viser vei
Det finnes håp og det er ikke helt kølsvart. Den pågående krigen i Ukraina er et godt eksempel. Aldri før har vi stått så tett på en krig.
Daglige oppdateringer med levende bilder viser lidelsene i all sin realistiske grusomhet. Dette engasjerer og provoserer oss og vi godtar det ikke.
Ikke alle bilder fra Ukraina er like realistiske eller relevante. Mye er åpenbart konstruert klikkbait. Men som det heter i ordtaket: «I krig og fred er alt lov»: Kvinnelig forsvarer av Ukrainas suverenitet.
Dette er et nytt fenomen og viser oss hvilken makt vi kan ha gjennom sosiale medier når vi ser en urett bli begått. De falske nyhetene som blir servert av Russland, blant annet en deep fake versjon av Volodymyr Zelenskyj, som med ekstra lang hals sier at han overgir seg, blir raskt avslørt og overkjørt av sannheten.
Det vi trenger er kanskje en ny generasjon lesere. En generasjon som ikke tror på alt de leser, men som er vokst opp med et kristisk øye til mediene. En generasjon som ikke vender kameraet mot seg selv, men retter blikket ut mot verden.
Nyheter må leses i kontekst
Vi kommer aldri tilbake til en tid hvor nyheter alltid må gjennom en etisk styrt redaksjon av mennesker med journalistisk utdanning. Vi må være på vakt og forstå at sosiale medier ikke er et speil av virkeligheten. Kun en konsentrert versjon av alt som er spennende og provoserende. Og nyheter har alltid en avsender med en agenda. Med denne forståelsen er det håp for fremtiden.
Hva med nettrollene? Troll sprekker i sola. Det var nettopp det som skjedde da VG fysisk oppsøkte kjente nettroll og fant at de egentlig bare var vanlige, hyggelige medmennesker som hadde «tatt litt hardt i».
Og en oppfordring til slutt: Har du et brennende politisk engasjement, for eksempel mot paprikaforurenset ferdigmat? Engasjer deg – gjerne på sosiale medier!
Den såkalte Schrems II-dommen fra EU-domstolen og etterspillet hos det østerikske datatilsynet viser at bruken av Google Analytics er i strid med GDPR og personvernloven. Det ventes snart en offisiell uttalelse fra det norske datatilsynet som trolig vil forby bruken av Google Analytics og liknende produkter i Norge. Hva betyr dette for oss som lever av å drifte nettsteder?
«Don’t be evil» var Googles motto da de kom som et frisk pust på slutten av nittitallet med sin banebrytende søkemotor og nettjenester. Mye har endret seg siden da, ikke minst Google. Google har idag, sammen med Facebook, havnet i verstingkategorien når det gjelder gjentatte brudd på personvernbestemmelser og det å sette profitt foran brukernes rettigheter.
Lovgivingen famlet lenge etter virkemidler for hvordan regulere slike internasjonale selskaper: De siste årene har dette endret seg, særlig innenfor EU/EØS-området og godt hjulpet av en rekke skandaler med Cambridge Analytica-saken som den mest kjente. Bilde: Getty Images.
GDPR-loven kom på plass i 2018, men det er først de siste par årene at håndhevingen har blitt effektiv. Advokaten og aktivisten Max Schrems saksøkte en rekke selskaper fra land i EU/EØS, deriblant 3 norske, for brudd på GDPR-loven.
I 2020 fikk han medhold i klagen og etter en ny runde i det østerikske datatilsynet har dette ført til at land etter land nå trolig vil forby bruken av Google Analytics og liknende tjenester. Grunnen er at disse selskapene lagrer sensitive personopplysninger om europeiske borgere i USA.
I USA er lovgivingen slik at myndighetene når som helst kan forlange å få disse opplysningene utlevert. Det er dette som bryter med den gjeldende europeiske lovgivingen.
Max Schrems – advokat og aktivist. Foto: Creative Commons.
Dommen er viktig på mange plan. Ikke bare tydeliggjør den viktigheten av GDPR-direktivet, men den viser også hvor tilsynelatende avhengige vi som bruker nettet har blitt av de store teknologigigantene.
Ikke bare kontrollerer de våre viktigste digitale markedsføringskanaler. De kontrollerer også våre offentlige kommunikasjonskanaler. Kanaler hvor vi naivt har trodd at meningsutveklsinger har foregått uhildret. Vi bruker jo disse kanalene til daglig demokratisk meningsbrytning.
Tillit i fritt fall
I den ferske rapporten Edelmann Trust Barometer, sier 2 av 3 respondenter at de ikke lenger har tillit til det de leser på nettet. Tilliten er stadig fallende og oppførselen til teknologigigantene må ta mye av skylden for dette.
Denne svikten i tillit blir dessverre arvet nedover i næringskjeden. Vi som driver et nettsted har i årevis installert Google Analytics. Vi har gjort dette i håpet om å få innsikt i våre besøkendes vaner og preferanser, slik at vi kan lage nettstedet og tjenestene våre enda bedre, men også i troen på at dette skal gi oss bedre ranking på Google-søk.
Dessverre er praksisen så vanlig at vi finner ad-trackere og andre datasamlere fra Google, Hotjar og Facebook på nettsteder som nav.no og regjeringen.no. Vi antar det er et tidsspørsmål før dette blir fjernet, men det viser hvor utbredt praksisen har vært. Du kan selv sjekke hvilke trackere som brukes på nettstedene du besøker på tjenesten Blacklight.
Samtykke til mislighold
Vi har dermed lydig samlet inn personlig informasjon om våre besøkende på Googles vegne, uten at vi selv har hatt særlig nytte av denne informasjonen. Nå som GDPR-direktivet tvinger oss til å hente såkalt informert samtykke til slik datahøsting har vi lydig installert samtykkeskjemaer som brukerne må lese for å kunne se nettstedet vårt. Disse samtykkeskjemaene har videre bidratt til å undergrave lesernes tillit, da man stadig blir påminnet om at våre nettvaner registreres.
VG viser her hvordan man helst ikke bør hente inn samtykke fra sine lesere om man vil beholde tilliten. VG-leseren kan enten godta at personlige data blir lagret eller logge seg inn på sin Schibsted-konto for å endre innstillingene. Slike skjemaer, hvor brukeren blir forledet eller forhindret fra å foreta sitt foretrukne valg, følger såkalte dark patterns og bør unngås på det sterkeste.
Desverre er noen av disse skjemaene designet på en slik måte at man mer eller mindre blir lurt til å samtykke, eller man samtykker fordi prosessen med å si nei blir for omfattende. Dette skaper unødvendig irritasjon hos brukeren og kan svekke brukerens tillit og nettstedets omdømme.
Gode alternativer finnes
Spørsmålet er om vi trenger all denne personlige informasjonen. Svaret i de aller fleste tilfeller er et rungende nei. Google Analytics er notorisk vanskelig å bruke. Det finnes flere gode alternativer som ikke bryter med personvernloven og som på en enklere måte viser de dataene de fleste er interessert i.
Plausible er ett av de analyseverktøyene vi i Dinamo bruker som ikke bryter med personvernlovgivingen. Plausible er lett å bruke og har alle de funksjoner du trenger i ett brukervennlig grensesnitt.
Men hva med de av oss som trenger å plassere personaliserte annonser? Ferske undersøkelser viser at retargeting og andre tilpassinger av annonsebudskap har en marginal effekt. Den gamle måten å tilpasse annonser på ved kontekstualisering til annonseplattformens innhold, har vist seg å være like effektiv. Denne metoden, hvor for eksempel en annonse for en fiskestang plasseres sammen med en artikkel om fisking, treffer også gjerne brukeren på et bedre tidspunkt for konvertering en retargeting-annonsene som forfølger deg etter at du har besøkt en nettbutikk.
Demokratiets styrke
De siste års hendelser i USA viser et demokrati under sterkt press. Mye av dette skyldes at innbyggernes informasjonskanal er styrt etter kommersielle prinsipper. Falske nyheter er blitt et begrep som alle kjenner og tvilen smitter oså over på sannferdige, demokratiske aktører.
At vi ser disse sakene nå og at dagsorden blir satt av europeiske nasjoner er et tegn som vitner om sterke demokratiske krefter.
Skal du bygge nytt nettsted eller øke din digitale tilstedeværelse i sosiale medier, er det viktig å vite hvilke designtrender som vil dominere den nærmeste fremtiden. Dinamos designere har kikket inn i krystallkulen for å fortelle deg hva som kommer.
Design for digitale flater er fremdeles en relativt ung uttrykksform. Den påvirkes lett av teknolgiske nyvinninger, strømninger i mote- og mediebildet og trender i bransjen generelt. De siste årene har vi likevel sett at utrykksformen har gjennomgått en modning. Trendene har vært mer nøkterne og hatt lengre varighet. Mye av det vi forventer å se i 2022 er derfor ting vi har sett før, men gjerne med en ny vri.
1 – Darkmode
Darkmode eller «mørk modus» er et fenomen som har kommet for å bli. Dette er ikke en ny trend, men et designgrep som vil ytterligere befeste sin posisjon i 2022. Darkmode er kort fortalt to fargevarianter av det samme designet – ett lyst og ett mørkt. Leseren kan velge mellom disse ved hjelp av en knapp, eller skiftet kan styres av nettleseren dersom denne er satt til å velge mellom mørk og lys modus automatisk. Effekten vil i så fall følge kalenderen og skifte modus ved soloppgang eller solnedgang.
Google er ett av mange nettsteder som har fått darkmode det siste året.
Hovedpoenget med mørk modus er at designet skal tilpasse seg den konteksten det oppleves i. Sitter du sent på kvelden i et mørkt rom kan det være krevende for synet å se et lyst design med høy kontrast og store hvite flater. Et mer dempet design med lavere kontraster og fargemetninger og ofte bruk av lys tekst på mørk bakgrunn, kan da oppleves mer behagelig. Mange kjenner i dag denne effekten fra telefonen sin og det er derfor naturlig at man også finner det i apper og nettsteder.
«La brukeren få velge»
Selv om darkmode kan være bedre for øynene og mindre forstyrrende i mørke omgivelser, kan det være tungt å lese lange tekster på mørk bakgrunn. Det bør derfor være mulig å overstyre dette valget via en knapp på nettsiden.
2 – Forløpninger og sterke farger
Etter mange år med flatt design og dempet fargebruk har vi den siste tiden sett at forløpningener og sterke farger har gjort et lite comeback.
«Forløpninger» (eller gradienter som noen kaller det) er grafiske overganger fra én fargetone til en annen. Tidligere var forløpninger mye brukt i såkalt skeumorfisk design, altså design som etterlikner fysiske gjenstander. Her ble det brukt for å gi intrykk av dybde og fysisk størrelse – særlig på knapper og andre interaksjonselementer.
De variantene som trender nå er mer abstrakte og forløpningene går gjerne mellom to sterke farger som står et stykke fra hverandre i fargeskalaen. Effekten blir mye brukt til overskrifter, uthevede ord og på knapper.
3 – Scrollytelling
En annen trend som fortsetter å vokse er såkalt «scrollytelling». Scrollytelling er et teleskopord som forener «scrolling» og «storytelling». Det beskriver en formidlingsform hvor vertikal rulling i nettleseren endrer det vi ser på skjermen og gir oss en dynamisk fortelling som utfolder seg mens vi leser. Artikkelen «Snow fall» fra New York Times er artikkelen som blir regnet som den som startet trenden.
Her hjemme er det blant annet NRK og VG som har vært fanebærere for utviklingen av sjangeren. Vår eget arbeid med Norsk Tippings årsrapport for 2020 er et godt eksempel som viser mange av de virkemidlene som brukes i sjangeren.
Norsk Tippings års-og sammfunnsrapport for 2020 er et eksempel på god bruk av scrollytelling.
Bruk scrollytelling der du vet at du har et interessert publikum som ønsker å bruke tid på innholdet ditt. Brukes scrollytelling feil, kan det skape irritasjon og friksjon. Man skal for eksempel ikke måtte rulle seg gjennom en lang interaktiv historie for å finne kontaktinformasjon til selskapet ditt.
4 – Data og harde fakta
«Show don’t tell» sier man i filmbransjen. Dette er noe som også har blitt vanligere i digitale kommunikasjonsformer den siste tiden, med utstrakt bruk av presentasjoner av data og tall. Pandemien har lært oss å konsumere tabeller, grafer og tall og vist oss verdien av harde fakta.
Kan man bytte fakta mot adjektiver oppfattes budskapet skarpere, tydeligere og mer troverdig. «Vi er en av norges største sjokoladprodusenter» kan med fordel endres til «Vi lager 134 tonn sjokolade til 1489 butikker».
5 – Animerte logoer
Animerte logoer er noe vi tradisjonelt forbinder med underholdningsindustrien og filmer, men dette er en voksende trend på nettet akkurat nå. Animasjoner tiltrekker seg øyets oppmerksomhet og gjør at leseren ikke så lett overser logoen. En animert logo lover også noe utover det vanlige og kommuniserer dynamikk og progressivitet.
Da Mark Zuckerberg presenterte sitt nye «metaverse» hvor vi alle snart skal fanges inn, gjorde han det med en animert logo. Her i en glitchy variant…
6 – Synlige kanter i designet
En ny trend dette året er synlige kanter og skillelinjer i designet. Dette kan muligens sees på som en del av den nittitalls-retrobevegelsen som endel av bransjen nå gjennomgår. Tydelige linjer bryter med den tidligere (men fortsatt aktuelle) trenden med overlappende elementer og friere layout. Linjene virker ledende på øynene og kan hjelpe leseren og forstå hva som er viktig og uviktig. Retroeffekten i uttykket er ofte forsterket med naivistiske eller nittitallsfuturistiske fonter og bildebruk.
Dinamo lanserte nylig nettmagasinet Kontekst for CREO. Her kommuniserer linjene og fontbruken seriøsitet og faglig fordypning. Den starmme fargepaletten forsterker dette ytterligere.
Kontekst.no er et digitalt tidsskrift fra Creo – forbundet for kunst og kultur og bruker synlige kanter i designet
7 – 3D
Raskere prosessorer og høyere skjermoppløsninger har gjort at animerte 3D-illustrasjoner har blitt mer vanlige. Dette er noe vi vil se mye av i 2022 og er en hurtigvoksende trend akkurat nå. 3D er kostbart og tidkrevende å produsere og passer derfor best til apper og nettsteder med relativt statisk innhold. Særlig til produktpresentasjoner er 3D velegnet.
Apple er et selskap som ofte kombinerer 3D med scrollytelling i sine produktpesentasjoner. Ellers er den animerte lastebilen til Panics Transmit et morsomt eksempel som endrer perspektiv basert på hvor den er plassert i vinduet.
Verdt å nevne til slutt…
Andre trender som er verdt å nevne er såkalt glassmorfisme, hvor halvgjennomskinnelige elemeter for flyte over hverandre, trenden medstore knapper, nittitallsretro-bevegelsen, samtbrutalisme-inspirerte design.
EUs webdirektiv (WAD) ble i mai i år en del av norsk lov. Denne loven pålegger nettredaktører å følge kravene til universellutforming, men retningslinjene er verdt å følge av alle andre også. Hvordan påvirker dette deg og hva må du gjøre for å oppfylle de nye kravene?
Allerede i 2013 fikk vi en forskrift om at alle nye nettsider, apper og automater skal være universelt utformet, men det fantes unntak og det var lett å få dispensasjon fra kravet. Dette førte til at kontroll og håndheving av forskriften var nær sagt ikke-eksisterende.
Med EUs nye webdirektiv forsterkes kravene ytterligere og kontroller og sanksjoner vil komme. Digitaliseringsdirektoratet skal nå føre tilsyn og kan pålegge endringskrav og treffe vedtak om tvangsmulkt dersom virksomhetene ikke innretter seg etter kravene.
Hva er universell utforming?
Utformingskravene som stilles i den nye loven skal gjøre det lettere for blinde, svaksynte og andre med funksjonsnedsettelser å navigere på nettsteder, i apper og automater.
Kravene omfatter enkle ting som fargekontraster og størrelse på tekst, knapper og andre meningsbærende elementer, men også mer avansert ting som tilrettelegging for navigasjon uten mus og synstolking av video. Navigasjon mellom forskjellige sider, animasjoner og kontekstendringer er også berørt i den nye loven, som stor grad sammenfaller med retningslinjene i WCAG 2.1.
Norge har ratifisert EUs webdirektiv WAD som norsk lov.
Loven gjelder for nettsteder og mobilapper, men også automater av type minibank, betalingsautomater i butikker, etc. vil berøres. Selv intranettet på arbeidsplassen din vil måtte tilpasses det nye direktivet.
«Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.»(Fra lovteksten)
Teksten i den kommende loven sier at alle «offentlige og private virksomheter» berøres av de nye reglene, mens informasjonssiden til regjeringen sier at «De nye kravene gjelder for offentlige virksomheter». Selv om omfanget virker litt uklart, betyr dette uansett en reel innstramming av gjeldende praksis, også for private virksomheter.
Med et kommende tilsyn vil implementeringen av tidligere forskrift trolig også håndheves aktivt. Hva som blir den endelige lovteksten vil vi se når loven trer i kraft.
Økte kostnader må påregnes
Kravene i loven er mange og omfattende og vil medføre en betydelig kostnads- og kompleksitetsøkning for berørte prosjekter. Som eksempel betyr synstolking av video at dersom video legges på nettstedet, må en skrevet synstolkning av innholdet vedlegges denne som tekst.
Forskriften fra 2013 gjaldt bare nye nettsteder, men den nye loven krever også at eksisterende nettsteder, apper og automater tilpasses.
ECDCs kart over smittespredning i Europa er et eksempel en grafisk fremstilling som bryter med kravene i EUs eget webdirektiv. Selv for mennesker med godt fargesyn er det vanskelig å dekode informasjonen i kartet. For 5–8% av den mannlige befolkningen med nedsatt fargesyn er kartet så og si umulig å lese. Grønnfargene er helt umulig å skille fra hverandere, og for mange er det også vanskelig å skille grønt og oransje. Det samme gjelder de forskjellige røde nyansene. Foto: European centre for disease prevention and control.
Når skjer det?
Loven trer i kraft ved årsskiftet. De berørte virksomheten gis ett år på å gjennomføre nødvendige tiltak. Offentlige virksomheter gis i følge nettstedet regjeringen.no «ett års overgangsperiode for å etterleve de nye kravene, fra 1. januar 2023». Forskriften fra 2013 gjelder fortsatt, så tilsyn bør forventes allerede til neste år.
Nettsidene til NAV fikk tilsyn allerede i fjor og har fått pålegg om å rette flere feil.
Ikke bare fordeler
Selv om kravene om universell utforming høres udelt positive ut, er det visse betenkeligheter. Nettet har lenge vært en fri arena hvor alle med et budskap har stått fritt velge egen uttrykksform. At all informasjon nå skal underlegges tilgjengelighetskrav vil derfor nødvendigvis være begrensende for det fri uttrykk.
Tåler vi en innskrenking av ytringsfriheten for å gjøre nettet tilgjengelig for flere? Foto: Getty Images.
Kunstneriske og eksperimentelle uttrykk som ikke kan imøtekomme de strenge kravene risikerer nå pålegg og rettsforfølging. Man kan derfor si at loven i sin ytterste konsekvens innskrenker ytringsfriheten. Dette ble også ble påpekt av blant annet Norsk redaktørforening i sitt høringssvar til den nye loven.
«Det er godt mulig at direktivet ikke har som formål å begrense ytringsfriheten eller mediemangfoldet, men det kan – etter vårt syn – like fullt åpenbart bli en utilsiktet virkning.»Norsk redaktørforening
Fordelene med den nye loven er mange. Universell utforming av digital informasjon vil kunne ha en inkluderende og demokratiserende effekt på befolkningen.
SEO som bonus
Kode som er skrevet på en standardisert og god måte vil også gjøre det lettere for roboter å lese teksten. Slike roboter brukes blant annet til indeksering av nettsteder for Google og andre søkemotorer. Universell utforming bør derfor være en del av et nettsteds søkemotorstrategi.
En nyttig bonus ved å gjøre nettstedet ditt mer tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser, er at det også blir lettere å lese for maskiner. Foto: Solen Feyissa
Hva må jeg gjøre?
Har du ett eksisterende nettsted, app, automat eller intranett bør du starte med en analyse av eksisterende løsning. Mange av kravene i den nye loven eksisterte allerede i forskriften fra 2013 og det kan derfor være at din løsning i stor grad er tilpasset kravene og kun krever små tilpasninger for å følge den nye loven.
Har du derimot en eldre løsning eller løsningen av andre grunner ikke er kompatibel med den kommende loven, er kanskje dette et godt tidspunkt å vurdere et redesign. I mange tilfeller vil tilpasning av et gammelt nettsted være like kostbart som nyutvikling.
Uansett hva du velger bør du starte med en analyse. En slik analyse kan gjerne kombineres med en SEO-analyse da disse fagområdene har tematisk overlapping. Analysen bør også ta for seg innholdet på nettstedet da også dette omfattes av den nye loven.
Tilgjengelighetsanalyse
Tekst og bilder skal settes med rette elementer for å gjenspeile den semantiske betydningen og alternativer skal gis der man bruker visuelle elementer.
Mange vil nok betrakte innføringen av den nye loven som et problem. Det er ikke til å komme utenom at loven vil føre til økte kostnader og merarbeid for de fleste virksomheter som berøres.
Samtidig ligger det en mulighet i dette. En mulighet til å nå ut til et større publikum, en mulighet til å ranke høyere hos søkemotorene og kanskje en mulighet til endelig å sette i gang arbeidet med nytt nettsted.
Etter en lang periode med nedstenging og hjemmekontor er samfunnet igjen på vei mot normale tilstander. Med på lasset har vi økt digital kompetanse og et sett med nye verktøy og metoder som vil prege hverdagen vår også etter pandemien. Et av disse er digitale arrangementer.
Digitale arrangementer er ikke et nytt fenomen, men nedstengingen har ført til at flere har sett hvilke unike muligheter denne kommunikasjonsformen har. De største SoMe-kanalene har også forenklet verktøyene og prosedyrene for gjennomføring av slike arrangementer. I tillegg har det kommet rimelige utstyrspakker slik at du ikke trenger en stor teknisk rigg til gjennomføringen.
Hva er et digitalt arrangement?
Et digitalt arrangement kan være alt fra én person som livestreamer til Instagram fra sin egen telefon, til en stor flerkameraproduksjon med programleder og gjester i studio. Felles for disse er at arrangementet sendes live og at seeren har mulighet til interaksjon på et eller annet vis.
Store fordeler og lave kostnader
Under nedstengingen ble digitale arrangementer ofte brukt som substitutt for fysiske seminarer, men mange oppdaget raskt at mediet rommer større muligheter. Et digitalt arrangement krever ingen reisetid og kan ha deltakere fra hele verden. Det er heller ingen plassbegrensninger eller kostnader forbundet med leie av lokaler. Innleide foredragsholdere trenger heller ikke være samlokalisert med resten av produksjonen. Dette muliggjør små produksjonskostnader og kort planleggingstid.
Live innhold trumfer statisk
De som følger mennesker eller virksomheter i sosiale medier er alltid på jakt etter unikt innhold. Desto ferskere innhold du kan servere, jo mer verdifullt er det. Er man inne på en SoMe-kanal og ser at noen sender live, er det vanskelig å la være og sjekke det ut.
Livesendinger gir oss en følelse av å være til stede når noe viktig skjer. Det apellerer til gruppefølelsen vår og gjør at vi føler oss inkluderte. FOMO – Fear of missing out – er et fenomen som rammer mange. Ser du at en du følger på Instagram sender live nå, er det ikke sikkert at du klarer å la være og titte innom.
Har du et publikum som ønsker å høre fra deg, for eksempel følgere på Linkedin, Instagram eller Facebook, kan du heve deg over bakgrunnsstøyen med en live-sending i ny og ne. SoMe-kanalene prioriterer live-innhold fremfor statisk. Dette gjør at notifikasjoner til følgerne dine har større sjanse for å bli sendt og mottatt.
Hvordan komme i gang
Å streame live fra telefon eller PC direkte til Facebook, Instagram eller Youtube koster i dag ingenting. Alt nødvendig utstyr har du allerede, men om du investerer i en god mikrofon og litt lys kan du øke produksjonskvaliteten betraktelig.
For en frisør med følgere på Instagram, kan dette være alt du trenger. Sett telefonen på et stativ foran kunden (som har samtykket til å bli filmet), klipp og prat i vei. Det er en enkel måte å levere innhold til følgerne, og de vil garantert øke i antall.
Slike sendinger kan gjøres spontant, særlig på Instagram. Instagram sender notifikasjoner til alle følgere dersom en live-sending starter. Seer-interaksjonen er begrenset, men tilpasset det handholdte mediet.
For digitale seminarer med en eller noen få innleggsholdere kan det samme oppsettet fungere. Har du i tillegg en moderator som følger strømmen på PC, kan spørsmål og kommentarer fra publikum besvares live. Facebook, Youtube, Vimeo Live og Linkedin Live er mer egnede kanaler for slike sendinger. Facebook og Youtube er åpne og gratis å bruke. Vimeo Live og Linkedin Live er betalingskanaler eller krever søknad.
En ekstra fordel med de siste kanalene er at man ikke trenger strømme til en sosial mediekanal. Videostrømmen kan her inkluderes på en egen kampanjeside som man selv kontrollerer. Microsoft Teams kan også gjøre noe tilsvarende med Live Events. Strømmen blir da levert gjennom en sertifisert tredjepart, som Hive, eller liknende.
Større produksjoner
For en mer profesjonell løsning anbefaler vi en enkel flerkameraproduksjon med programleder og paneldebatt. Av erfaring ser vi at en samtale mellom to eller flere personer gjerne blir mer interessant enn en monolog etter manus. Særlig dersom innleggholderen er nervøse eller ikke er så gode på formidling.
Ved en flerkameraproduksjon trenger man, i tillegg til flere kameraer og mikrofoner, en videomikser. Denne gjør at man kan klippe mellom kameraene i sanntid. Til en slik videomikser kan man også koble en PC. Slik kan man klippe inn slides fra innleggsholderens presentasjon. Man kan også legge navnesupere, grafikk og spørsmål fra publikum direkte på videobildet slik man er vant til å se på TV ved bruk av videomiksere.
Åpne eller lukkede arrangementer
En fordel med de betalte løsningene har (Vimeo Live, etc.), er at arrangementene kan lukkes for alle andre enn inviterte. Dette er en særlig fordel dersom man behandler et ømtålelig tema eller ønsker å ta betalt for arrangementet. Lukkede arrangementer passer også bra for kickoffs eller interne seminarer i større virksomheter med spredte lokaliteter. Løsningene lar deg sette opp arrangementet på forhånd. Da får du en egen arrangementsside med nedteller. URLen til denne sender du så ut til de inviterte.
Kombiner det fysiske arrangementet med live streaming
Fysiske arrangementer har fremdeles sin plass og sine fordeler, men hvorfor ikke kombinere de to formene? Da har man mulighet til å nå et mye større publikum. I tillegg sitter man igjen med et opptak av arrangementet som kan deles videre i sosiale medier. På denne måten mer enn dobler du effekten av investeringen din. I tillegg fyller du opp mediearkivet med klipp og snutter du kan bruke i sosiale medier i lang tid fremover.
At vero eos et accusamus et iusto odio dignissimos ducimus qui blanditiis praesentium voluptatum deleniti atque corrupti quos dolores et quas molestias excepturi sint occaecati cupiditate non provident, similique sunt in culpa qui offic
ia deserunt mollitia animi, id est laborum et dolorum fuga. Et harum quidem rerum facilis est et expedita distinctio. Nam libero tempore, cum soluta nobis est eligendi optio cumque nihil impedit quo minus id quod maxime placeat facere possimus, omnis voluptas assumenda est, omnis dolor repellendus. Temporibus autem quibusdam et aut officiis debitis aut rerum necessitatibus saepe eveniet ut et voluptates repudiandae sint et molestiae non recusandae. Itaque earum rerum hic tenetur a sapiente delectus, ut aut reiciendis voluptatibus maiores alias consequatur aut perferendis doloribus asperiores repellat.
At vero eos et accusamus et iusto odio dignissimos ducimus qui blanditiis praesentium voluptatum deleniti atque corrupti quos dolores et quas molestias excepturi sint occaecati cupiditate non provident, similique sunt in culpa qui officia deserunt mollitia animi, id est laborum et dolorum fuga. Et harum quidem rerum facilis est et expedita distinctio. Nam libero tempore, cum soluta nobis est eligendi optio cumque nihil impedit quo minus id quod maxime placeat facere possimus, omnis voluptas assumenda est, omnis dolor repellendus. Temporibus autem quibusdam et aut officiis debitis aut rerum necessitatibus saepe eveniet ut et voluptates repudiandae sint et molestiae non recusandae. Itaque earum rerum hic tenetur a sapiente delectus, ut aut reiciendis voluptatibus maiores alias consequatur aut perferendis doloribus asperiores repellat.
At vero eos et accusamus et iusto odio dignissimos ducimus qui blanditiis praesentium voluptatum deleniti atque corrupti quos dolores et quas molestias excepturi sint occaecati cupiditate non provident, similique sunt in culpa qui officia deserunt mollitia animi, id est laborum et dolorum fuga. Et harum quidem rerum facilis est et expedita distinctio. Nam libero tempore, cum soluta nobis est eligendi optio cumque nihil impedit quo minus id quod maxime placeat facere possimus, omnis voluptas assumenda est, omnis dolor repellendus. Temporibus autem quibusdam et aut officiis debitis aut rerum necessitatibus saepe eveniet ut et voluptates repudiandae sint et molestiae non recusandae. Itaque earum rerum hic tenetur a sapiente delectus, ut aut reiciendis voluptatibus maiores alias consequatur aut perferendis doloribus asperiores repellat.
Testtekst At vero eos et accusamus et iusto odio dignissimos ducimus qui blanditiis praesentium voluptatum deleniti atque corrupti quos dolores et quas molestias excepturi sint occaecati cupiditate non provident, similique sunt in culpa qui officia deserunt mollitia animi, id est laborum et dolorum fuga. Et harum quidem rerum facilis est et expedita distinctio. Nam libero tempore, cum soluta nobis est eligendi optio cumque nihil impedit quo minus id quod maxime placeat facere possimus, omnis voluptas assumenda est, omnis dolor repellendus. Temporibus autem quibusdam et aut officiis debitis aut rerum necessitatibus saepe eveniet ut et voluptates repudiandae sint et molestiae non recusandae. Itaque earum rerum hic tenetur a sapiente delectus, ut aut reiciendis voluptatibus maiores alias consequatur aut perferendis doloribus asperiores repellat.
At vero eos et accusamus et iusto odio dignissimos ducimus qui blanditiis praesentium voluptatum deleniti atque corrupti quos dolores et quas molestias excepturi sint occaecati cupiditate non provident, similique sunt in culpa qui officia deserunt mollitia animi, id est laborum et dolorum fuga. Et harum quidem rerum facilis est et expedita distinctio. Nam libero tempore, cum soluta nobis est eligendi optio cumque nihil impedit quo minus id quod maxime placeat facere possimus, omnis voluptas assumenda est, omnis dolor repellendus. Temporibus autem quibusdam et aut officiis debitis aut rerum necessitatibus saepe eveniet ut et voluptates repudiandae sint et molestiae non recusandae. Itaque earum rerum hic tenetur a sapiente delectus, ut aut reiciendis voluptatibus maiores alias consequatur aut perferendis doloribus asperiores repellat.
At vero eos et accusamus et iusto odio dignissimos ducimus qui blanditiis praesentium voluptatum deleniti atque corrupti quos dolores et quas molestias excepturi sint occaecati cupiditate non provident, similique sunt in culpa qui officia deserunt mollitia animi, id est laborum et dolorum fuga. Et harum quidem rerum facilis est et expedita distinctio. Nam libero tempore, cum soluta nobis est eligendi optio cumque nihil impedit quo minus id quod maxime placeat facere possimus, omnis voluptas assumenda est, omnis dolor repellendus. Temporibus autem quibusdam et aut officiis debitis aut rerum necessitatibus saepe eveniet ut et voluptates repudiandae sint et molestiae non recusandae. Itaque earum rerum hic tenetur a sapiente delectus, ut aut reiciendis voluptatibus maiores alias consequatur aut perferendis doloribus asperiores repellat.
